august 2019
m ti o to f l
« mar    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293031  

USA juli 2010

by HP
Categories: Reiser
Tags: No Tags
Comments: 112 Comments
Published on: 02.07.10

Dette er historien om turen fra San Antonio til Nashville, og de siste dagene i Los Angeles.

Reiseruten fra San Antonio til Nashville.

Bilder finner du her

Dag 19
Lørdag. Åpenbart mange gjester på hotellet, de brukte lang tid på frokosten.
Slappet litt av ved bassenget, flere nordmenn, holdt klokelig kjeft.
Ble ennå litt mer kjent i nabolaget, fant en nærbutikk til som til og med hadde karbonadevann. Eller carbonated water, som ser ut til å være det de i England kaller sparkling water. Hjemme kaller vi det Farris og andre ting.
Slappet av litt til, så kjørte jeg en tur til Hollywood og Walk of Fame. Mer nøyaktig er dette Hollywood Boulevard, og i tillegg til stjernene på fortauet er gaten kanskje mest kjnt for Kodak Theatre, som også er tilholdssted for Oscarutdelingene. Hard Rock Café hadde gjort seg selv så viktige i denne gaten at folk knapt turte å gå bort til inngangsdøren. Vaktene så svært avvisende ut. På de 2-300 metrene av gaten som virkelig var interessant var det mase folk, så ble det tynnere. Jeg kjørte og gjennom gaten i dette strøket etterpå. Med taket nede. Det var kø. Det var det og i Sunset Boulevard som jeg kjørte litt på. Litt råvill fulgte jeg et tips om å kjøre opp i Mulholland Drive, Beverly Hills. Oppkalt etter sjefen for vannverket som foreslo å legge en vei med fin utsikt som var åpen for alle. En tidlig sosialist, som nok burde være glad han ikke levde på 50tallet.
Og maken til utsikt. Se bilde. Å oppleve dette i solnedgang/skumring med fotoaparat og stativ måtte vært noe. Men av en eller annen grunn hadde de satt ned foten for dette ved å forby all stans på veien fra 9 på kvelden til 6 om morgenen. Det var masse ting som ikke var lov her, som turgåing med hunder, alle våpen inkl pil og bue, og andre snurriteter. Her hang hus rett ut i lufta, her var små slott, sikkert ikke veldig billig distrikt å bo i.
Valgte å reise tilbake til hotellet etter dette, traff på vennene på nabohotellet, og vi gikk ut for å spise. I nabolaget lå noe som het Outback Steakhouse. Om navnet var et ordspill på hvor produktet de solgte til slutt havnet vet jeg ikke, men maten var god. Kjøpte en biff som var svært mør og god. Ostekake til dessert.
Kvelden var ikke helt over for min del, jeg fant ennå en nærbutikk som jeg ikk hadde sett før. Meksikanere er det flere av her enn i Texas, og denne butikken bar positivt preg av det. Men like viktig var musikken de spillte, som virkelig fikk meg til å tenke på hvilken positiv virkning dette landet har hatt på musikkens utvikling. De spilte slagere fra tidlig 60tallet, stort sett sorte artister. Jeg var der lenger enn jeg trente på grunn av det. Koselig butikk.
Men da var det ikke stort mer å bruke denne dagen til enn å slappe av. Se litt på TV, tro? Det hr det ikke vært mye av her…

========

Dag 18
Etter frokost med påfølgende baseng- og boblebad slappet jeg av en stund før jeg ble med de jeg kjente her på langtur, først bading og shopping.
Vi skulle til Santa Monica Beach for å bade. De har åpenbart akkurat det samme problemet som hjemme i Norge når det gjelder forholdet mellom asfalt og gummihjul. Det er rett og slett for lite asfalt. Det betyr at det går sent i trafikken. Når det da i tilegg er ovr 40 graders varme… Kjørte med taket nede og full AC. Vi kom til stranden og gikk ut og badet de jeg kjente der var elve til ammen, hvorav syv barn. Nesten alle badet, og vi storkoste oss. Det var fin temperatur i Stillehavet, litt bølger, ingen hai. Det var egentlig ganske moro. Og vått. Ungene var nesten ikke å få opp på land igjen. Ikke alle de voksne heller. Det var godt med folk på stranden og i vannet, uten å være fullt.
Etter dette reiste vi på hanmdletur på et sted hvor det var samlet «Outlets» for forskjellige butikker. Som Levis, Calvin Klein, Nike, Converse osv. En del tilbud, masse varer masse folk.
Jeg kjørte noe før de andre, jeg ville prøve å finne en Walmart som var åpen så jeg kunne få kjøpt litt Perrier. Jeg fant en som va nattåpent – og den vr full. Folk sloss om parkeringsplasser og handlevogner. Om det var fordi det er helg, for varmt å handle på dagen, trygdeutbetalinger vet jeg ikke. Uansett, de hadde ikke Perrier igjen. Så nå drikker jeg iste og vasker klær. Må ned å ordne med det nå, straks tilbake i morgen med mer.
=========
Dag 17
I dag fikk jeg ordentlig frokost. Dvs samme frokost jeg har fått hele tiden, men med ordentlige tallerkner og bestikk. Set smakte mye bedre da. Så var det en tur på bssengkanten inkludert boblebad. Deilig og varmt, men ikke så hett og fuktig som der jeg kom fra.. opp på rommet og planlegge litt. Jeg fant ut at jeg ville ta det litt med ro, bare kjøre litt rundt. Det tok 7 timer før jeg var tilbake til hotellet. Først et kjøpesenter, Block at the Orange, det er gøy. Der var det til min store forundring H&M der… Det var og en egen Conversebutikk der. Jeg visste ikke at de hadde så små i så mange farger… Og store i enda flere. Tskjorter, jeans, belter og caps hadde de og. Moro.
Jeg stoppet ved en isbutikk, hvor man forsynte seg selv (som med softis), og betalte for vekt. Kjekt.
Ut på veien igjen, jeg bestemte meg for å kjøre helt ut til kysten, for så å følge den litt nordover. Jeg kjørte og litt frikjøring, dvs på måfå, Tomtom dirigerer meg til målet uansett når jeg ber om det. Og det var svært greit med åpen bil.
Jeg trengte å handle litt, og fant en Walmart igjen og ble utrolig skuffet. Matvareavdelingen hadde ikke Perrier, frukt eller hytteost. Da må jeg gjøre det på en annen måte i morgen tidlig. Skuffet kjørte jeg tilbake til hotellet, det begynte allerede å mørkne. Jeg planla fort å ta noen bilder av fyrverkeriet halv ti og fikk tatt noen, men avsanden ble litt stor,. Jeg får et nytt forsøk. Etter en liten kveldstur uten kamera ble det en liten tur i boblebadet. Godt før leggetid det. :)
I morgen er en ny dag, nye sjanser, nye gevinster.

========

Dag 16
Før jeg spiste frokost fikk jeg holde rommet til 1:00pm. Jeg gjorde alt klart, og la meg så i sola ved bassenget. Varmt i dag. iPaden jeg kikket på i går fristet mer og mer, og det var i varmeste laget å ligge i sola. Jeg sjekket ut, reiste til Oak Hill Mall og handlet. Aktiverte iPaden utenfor butikken med min egen Mac. Liver er herlig, dere…
Så bar det i vei til flyplassen, jeg fikk fyllt bensin, og kjørte inn til Budget. Bare la nøklene stå i, sa mannen. Jeg gjorde så, gikk ut og lukket døren. Plutselig var bilen låst, med bagasjen min i. Gøy. Not. Jeg fikk mildt sagt bange anelser før flyet. Bilen hørte ikke til der, de hadde ikke reservenøkkel, de måtte tilkalle hjelp. Det kunne ta litt tid sa de. Det gjorde det ikke, mekanikeren var rask og reddet dagen min. «How’s your day, sir? Except for this?» spurte han vennlig og lattermild. amerikanerne er høflige, de spør alltid hvordan man har det. Uansett ikke noe tåredryppende farvel med Kia-en, som jeg har gjørt anslagsvis 270 mil med, gjennom 5 delstater.
Innsjekking gikk fint, jeg ble ropt opp fordi jeg ønsket vindusplass. Det fikk jeg. Dette skriver jeg på den nye iPaden min på flyet. Damen ved siden av meg leser ebok, og på seteraden ved siden av er det to laptoper. Og nå flyr vi over Mississippi. Når flyet lander har tidsforskjellen øket fra 7 Til 9 timer.
Og flyet landet i rute. Spent gikk jeg til Hertz og skulle hente bil. Og der var alt i orden.
En litt annen bil enn KIAen. Heldigvis.
Så var det en halvtimes kjøretur med taket nede, til hotellet, og der var og alt i orden.
Inkludert internet, selv om det ikke er verdens raskeste. Det betyr at internet har virket over alt her, og det er jeg ikke helt vant til fra turene mine i Europa. Hvor skal jeg så neste gang, tro?
Nå vil jeg ha en liten spasertur i nabolaget før jeg tar kvelden her, og sannelig traff jeg kjentfolk, Bilmekanikeren med familien og noen venner bodde på nabohotellet. :)

=======

Dag 15
I dag hadde jeg tenkt å virkelig slappe av, det var et sabla omlevær her i natt. det regnet fortsatt i morges, og jeg tok det med ro, og tok noen ærend og kikket litt. Tilbake til hotellet, sola skinte og brant, og jeg lå på bassengkanten en times tid.
Så ble det tid til en tur på byens museum, Country Hall of Fame. De hadde mange fine ting utstilt, for min del var det mange gitarer å se. Noen Gibson, og Gretch (som stort sett var brukt av Chet Atkins), resten var omtrent bare Martin i alle aldre. Det må ligge noen verdier der. Gøy var det å se.
Så fant jeg et flott handlesenter, hvor det var mang fine butikker å kikke i, og det var en Applebutikk. Jeg klarte å stå og prøve både ny iPhone og iPad. Jeg ble overbevist, men ikke overbevist nok til å prøve.
Kjørte ned til sentrum igjen og kikket og knipset litt og observerte livet på Broadway, som hovedgata med alle spillebulene på heter.
Det er mange hjemløse her, de er synlige. Noen er som uteliggere flest og ligger og sover i sidegatene på søplesekker. Andre er mer våkne og velkledd og høres ut asom bilselgere når de begynner å prate til deg om vær og vind, for så å snu om og fortelle hvor jævlig livet er og at de ikke har penger til mat. Vet ikke helt om jeg stoler på dem, selv om de er både edru og høflige.
En annen måte å tjene penger på er å stå på gatehjørnene å spille, og det var også veldig unge mennesker. Et hakk opp på karrierestigen var å spille innendørs. Da for tips. Det var mye rart å høre for å si det slik. Og mye rart å se.
Jeg reiste inom Taco Bell på veien hjem, som et nærmest avskjedsmåltid. I morgen er det rydding i bil og fly til LA.

=======

Dag 14
I dag tok jeg med frokosten opp på rommet, ser flere gjør det. Jeg tok heisen ne igjen med et par fra New Zealand. De var vanskelige å forstå inntil de fortalte hvor de kom fra. Litt av en reise for begge, vi lo litt av at vi skulle møte hverandre i en heis i Nashville.
Jeg ville prøve noen kjøpesenter «Malls» her og, men de to jeg fant var skralle greier. Og det store ved Grand Old Opry er stengt på grunn av vannskader etter flommen i mai. Det store flotte hotellet på samme sted er også stengt på grunn av oppussing uten at jeg vet om det har noen sammenheng. Jeg kjørte til Walmart rett i nærheten, trengte litt frukt. Jeg fant en av de største til nå, og fyllte opp med litt Perrier og cottage cheese i tillegg.
Å kjøre bil her er ikke veldig komplisert, folk er stort sett greie i trafikken. Rundkjøriner finnes knapt, den første jeg har sett ligger rett ved hotellet her. Er det rødt og klart og man skal til høyre, er det bare å kjøre. Har du noen bak deg da stanger han til deg med hornet sitt.
Noen veikryss har full stopp fra alle sider, det var litt uvant, jeg så jo ikke de andre skiltene. Men det går greit det og.
Ned til byen for å fotografere litt, gjennom et område som var svært eksklusivt. Her i Nashville har jeg ikke sett noe av den «slumbebyggelsen» jeg har sett i de andre byene, som jeg bare har dumpet opp i uten å lete. Uansett, at jeg finner slike steder takker jeg Tomtom for. Jeg har flere ganger bare kjørt rundt uten å tenke på hvordan jeg komer tilbake, det er bare å be Tomtom vise meg veien.
Vel nede i byen tenkte jeg å gå inom Country hall of fame. Så svært ut, og litt komplisert med billetter. I tillegg sto det et norsk par der, de var ikke _helt_ enige for å si det slik. Nå gjorde jeg meg som vanlig ikke til kjenne, men fristelsen vokste etterhvert som diskusjonen tiltok. Jeg gikk ut igjen og tok noen bilder rundt omkring. Som vanlig ville et ungt japansk par ha hjelp til å ta bilder. Det fikk de.
I går sa jeg at jeg skulle spise på Hard Rock Café på dagtid, og jeg syns nå at tiden var inne. Fikk som vanlig knall burger og topp servering. Jeg kjøpte også en caps.
Jeg hadde parkert samme sted som i går, i dag virket betalingen. Jeg hadde btalt for hele dagen, og jeg ga bort billetten min til noen andre som kom i det jeg satt meg i bilen. De ble både forvirrede og takknemlige.
Opp til hotellet for å slappe av og planlegge litt. Ned igjen for å ta noen flere bilder i mørkningen. Det begynte å regne ganske godt men jeg fikk tatt de bildene jeg ønsket.
Oppe igjen ved hotellet møtte jeg igjen paret fra New Zealand, møkk våte, de hadde gått i regnværet fra sentrum. De var svært frustrert over været. Det var i grunnen jeg og. Og det var i grunnen den dagen…

=======

Dag 13

Spiste god frokost i dag igjen på papp. Siste etappe Memphis – Nashville. Har et kart som viser såkalte grønne, eller pene veier. Oppover langs østsien av Mississippi var det flatt, men nærmest som et trylleslag over grensen til Tennessee forandret naturen seg. Det ble frodigere og ikke fullt så flatt. Dette fortsatte etter Memphis østover mot Nashville, og langs den grønne veien var det fint å kjøre. Bra veier og ikke så mye trafikk. Dog på ett punkt lå jeg som nummer to bak en nokså saktekjørende doning. Vi var to om å kjøre forbi, og bilen som kom mot blinket kraftig. Jeg trodde han mente forbikjøringen var uforsvarlig, men han ga bare beskjed om en svartvit bil med julebelysning sto bak en busk. Der ble den stående.
Det var åpenbart et lokalt valg i området, over alt sto klynger med skilt i alle farger med hvem man burde stemme på.
Et rustent vrak av en bil sto lagelig til for fotogrfering på en parkeringsplass langs veien. Slikt var ikke ofte å se, det var langt vanligere at folks hjem var i den forfatningen. Jeg fotograferte den, men når jeg så at den hadde flere kulehull i rutene ble den nok litt skumlere. Like etterpå kjørte jeg gjennom en liten by som het Moscow. Så var den vakre turen over, det var motorvei resten. Etter en stund trengte jeg både litt mat og litt hvile, og jeg fant et snurrig sted som visstnok var drevet av Loretta Lynn, en ikke helt ukjent countrysangerinne med en fargerik historie. Om sitt over 50 år lange turbulente ekteskap har hun uttalt at hun aldri ble slått uten å slå minst to ganger igjen.
Vel, stedet hadde en buffet som jeg kikket på, og så valgte jeg en frityrstekt kyllingfillet fra menyen i stedet. Den den sjarmerende, men noe usikre serveringsjenta klarte pfanden meg å prakke på meg eplekake med is til dessert og…
Videre på motorveien. I mye større grad enn tidligere ville folk gjerne ligge i venstre fil i det tempoet de selv ønsket, gjerne saktere enn i høyre fil. Selv om det sto skilt med «State Law: Slower traffic keep right» oftere enn fartsgrenseskilt. Så kom regnet igjen. Det regnet og regnet de siste 45 minuttene av turen.
Så var plutselig Nashville der. Sjekket inn, alt virket greit, internett oppe og gikk raskt, ryddet litt i kofferten, og kjørte så ned til sentrum, regnet hadde tatt en velfortjent pust i skyene.. Det har blitt slik at jeg nå knapt går noe sted uten bilen. Jeg er preget. Kun en ting har jeg til gode, og det er å bestille mat sittende i bilen.
Jeg parkerte på en parkeringsplass nær det som som så ut som pubgata. Parkeringsautomaten virket ikke, og folk var litt bekymret for å bli tauet vekk, men en fant ut at eieren var på ferie, og ingen var satt til å sjekke det. Ikke helt som i Norge, med andre ord.
Jeg gikk en liten tur frem og tilbake her og tok noen bilder, og det var mye rart å se. Og jeg fant ut at neste gang jeg skulle hit skulle jeg si fra til Sir Paul McCartney, så vi kanskje kunne synkronisere litt bedre. Det var hestedrosjer her og, som i Memphis, men bluessjappene fra Beale Street var byttet ut med countrybuler. Noen så små at folk sto i vinduet og spillte. Ikke ulikt hva Scream Opera gjorde på Lundetangen Pub i pubens spede begynnelse og i bandets enda spedere sorti. Hard Rock Café så litt sånn VIPaktig ut her i Nashville, det aner meg at det er best å prøve på dagtid. Jeg har god tid her i Nasville, så etter en liten kjøretur til tok jeg kvelden. Det regner igjen, og det er meldt møkkavær frem til onsdag. Det er det lite jeg kan gjøre noe med. Jeg kan bare gjøre noe med hva jeg skal mene om det. Og det er best å mene at det er greit, og ikke tenke for mye på det, ellers kan jeg få vondt i hodet.

========

Dag 12
Frokosten på dette hotellet var fin den, men det var papptallerkner og plastbestikk. På en snurrig måte fikk jeg det til at det forringet frokosten. Faktum er at dette var helt nytt, ingen hadde brukt det før, jeg slapp å tenke på om det var vasket godt nok. Og her kunne man steke sine egne vafler selv. Måtte prøve. det var morsommere å lage dem enn å spise dem. Men ting som ikke smaker noe er heller ikke vondt.
Første del av dagen var satt av til musikk, først Stax Studios, så Sun Studios og et par gitarbutikker. Gitarbutikker var nedtur, Sun ikke fullt så nedtur. Stax. Rått.
Selve studioet, egentlig en gammel kino, var forlengst revet, men nylig bygd opp igjen så nær som mulig slik det så ut, både utvendig og innvendig, og fungerte nå som et museum.
Når man kom inn ble man først anbefalt en 20 minutter lang film. Jeg kjenner jo litt av historien, og her var den presentert fort og bra og i historisk perspektiv. Motown ble på ingen måte dysset ned. Booker T & The MGs, Ike & Tina Turner, Otis Redding osv osv hadde vært innom her (de første var egentlig husbandet). Når den i mine ører og øyne fantastiske filmen var ferdig (de beste 20 minuttene så langt på turen) var det en rundtur i rekvisitter, gamle plater, sceneantrekk, instrumenter osv. Dette var flott. Og svært velorganisert. Jeg kjøpte faktisk caps og plekter i en obligatoriske butikken som ligger ved utgangen (det var fullt av slikt i Graceland og).
Så gikk turen til Sun Studios. Tatt i betraktning hva de hadde gjort med Graceland – og for ikke å snakke om Stax – virket dette helt meningsløst. Bygningen sto der, og det var visstnok omvisning, men inen visste noe om priser eller tider, de virket litt uinteressert. Så jeg reiste tilbake til hotellet. Jeg slappet av litt ved bassenget, det var sol og varmt og jeg fortjente det.
Etter pausen, ja hva da? Jeg ikk en liten tur for å finne noen butikker, men gågater eller handlegater er liksom ikke helt noe tema her, derimot hadde de disse svære kjøpesentrene utenfor sentrum. Så jeg fant et som så bra ut og reiste dit. Svære greier, masse masse å gå å se på. Jeg fant ut at jeg trengte et par sko og en skjorte. Det er utrolig fascinerende å gå rundt slik og observere, både varer og mennesker.
På vei ut var solen på vei ned, og det var noen flotte skyformasjoner. Jeg stoppet og tok bilde. «Swisj» sa det og det sto en sikkerhetsvakt der og spurte hva jeg drev med, hva jeg tok bilde av, og at de hadde en sikkerhetspolitikk som forbød fotografering på området. I stedet for å spørre om han var redd for at jeg var russisk spion forklarte jeg ham at jeg hadde tatt bilde av skyformasjonene, jeg viste ham også bildet. Han smilte, sa det var et fint bilde og alt var OK.
Jeg følte behov for mat og det vr lørdag. Jeg stoppet først ved en «Whole Foods Marked» som jeg og hadde vært innom 4. juli, og kjøpte en ostekake. Fant ikke noe annet, men kjørte innom en Taco Bell og tok med meg noe snadder derfra.
Tacoen smakte, og ostekaken som jeg spiser nå er vidunderlig. Klokken er 10:30, og jeg har ikke hotel i Nashville til i morgen.

======

Dag 11
I dag har jeg vært og besøkt Elvis. Jeg kjørte rett dit og var der ved 12tiden.
Selv har han forlatt bygningen firlengst, men tingene hans står der. Og det er mange som kommer for å se. Og for et strømlinjet og glatt opplegg. Parkering, billettkjøp, buss til inngangen, guidet tur.Men når vi kom inn fikk vi allikevel spasere fritt rundt på de områdene som var åpne for publikum. Det eneste jeg kan si om huset innvendig er at Elvis og jeg ikke har samme smak. Det meste velfig pompøst og glitrete. Foruten selve huset var det på den andre siden av veien vygd et stort underholdningsområde med parkeringsplass, utstillinger og spisesteder. De hadde begge jetflyene hans der, og det var interessant å se, selv om det var glorete det og. det største het Lisa Marie. Egeb bilavdeling hadde de og. En av bilene var lakkert perlemorshvit og hadde gullfarget aligatorskinntak.
Dette oppdaget et annet norsk par, hvorpå damen utbrøt: «Men er ikke aligatorer grønne da?» Jeg så ingen grunn til å gjøre meg til kjenne.
Jeg syns hele greia blir litt zologisk have, og lurer på om Elvis hadde likt dette selv. The answer is blowing in the wind.
Så bar det inn til hotellet som lå i sentrum. Fant greit fram og sjekket inn. Jeg hørte forskrekket at damen sa 11. floor. Jeg får tåle det, tenkte jeg. Og jeg tålte det, for utsikten var rett ned på bassenget to etasjer ned, og det var flere høyere bygninger rundt. Her dukket det første internettproblemet opp også. Dvs, det var egentlig ikke noe problem, det var bare noe ekstra som måtte til for oss som bruker Mac, men det sto oppgitt et supportnummer, og det tok to minutter å få meg på nett.
Jeg hadde vagt hørt om noe som het Beale Street en eller annen gang, og nå dukket det opp flere ganger. Det var i gangavstand, og jeg tok en tur bort.
Endelig litt folkeliv. Riktignok fredag ettermiddag, men allikevel. Her var det greit å ha med kameraet. På de få hundremeterne gaten var showgate var det et yrende liv. Og masse politi. Her så det ut til at det meste var lov, og dette var en skikkelig bluespartygate. Notodden? Pøh.
Masse høy livemusikk, masse glade mennesker, guttunger som turnet for penger, politifolk i hyggelig samtale med de som ville, og folk med ølglass som svinset hit og dit. I denne bluesoasen ukket plutselig Queen opp med Another one bites the dust. Totalt malplasert selvsagt, og det ar flere enn meg som reagerte med et smil. Dette var faktisk ganske gøy, men når mørket seg på ved halvnitiden var det liten gtunn til å være der lenger. En liten tur for å kjøpe epler, så dette og senga.
Morgenbad i morgen. Og et par platerstudioer.

======

Dag 10
Avgårde omtrent klokken 10 i dag etter de normale prosedyrene, men måtte sjekke luft i tillegg fikk jeg beskjed om på varselpanelet.
Jeg hadde ikke bestilt hotel til i kveld, jeg visste ikke helt hvor langt jeg skulle kjøre.
Første mål var Greenville, rett over Mississippi. Da måtte jeg først et stykke gjennom Arkansas etter å ha forlatt Lousiana, og så staten Mississippi.
Denne strekningen gikk gjennom noen ørkesløse områder, det eneste spennende som skjedde var Pluto som sprang rett ut i veien så jeg holdt på å kjøre på den, og jeg møtte Postman Pat.
Så var jeg plutselig over elven Mississippi og i staten av samme navn. Lavere fartsgrenser her gitt. Lavere bøter for å litre langs veien og. Greensville passerte jeg fort, jeg vurderte Memphis.
Men før det stoppet jeg ved Walmart. Skulle jeg ha noe fant jeg det der. Billig undertøy, Cottage Cheese som jeg ikke fant andre steder, deilige epler, og sprudlevann.
Når jeg hadde kjørt et stykke syns jeg nok var nok og bestemte meg for å overnatte i Clarksdale, rett og slett fordi det så passe stort ut og var nærmest. Det viste seg at byen er full av blueshistorie. Søk den opp på Google.
Først hotel. Execute inn, et forhenværende Best Westernhotel. Etterhvert så jeg at det nok hadde sett bedre dager, men når det gjelder hoteller er det natten som gjelder.
Så var det å bile litt rundt i orådet og i byen. Som vanlig noen svært forfalne boligområder, og noen fine, og akkurat like biler foran. Artig.
Clarksdale var den første byen jeg var i som hadde et «gammelt» bysentrum. Ikke middelalders, selvfølgelig, men nok tilbake til begynnelsen av forrige århundre.
Mye nedslitt og forfallent, men med sjarme i tonnevis. Og et par berømte steder, som sykehuset Bessie Smith døde på i 1937 etter en trafikkulykke i nærheten (Sykehuset er nå et hotel), og bluesklubben Ground Zero som eies delvis av Morgan Freeman. De to-tre timene jeg har brukt på å se på denne byen er noen av de fineste jeg har hatt. Å ta bilder her var som å være unge i en godtebutikk.
Mens jeg kjørte rundt her spillte de Moot The Hooples gamle hit «All the way to Memphis», og det forteller i grunnen litt om hvor veien går i morgen.
Jeg hadde egentlig ikke spist så mye så jeg spanderte på meg en liten pizza som kveldsmat.

=======

Dag 9
Omtrent samme prosedyre i dag, kjapt avgårde etter bensinfylling. Må betale cash, kortgodtas alle andre steder enn bensinstasjoner. men de fleste har minibanker. Forørig må man betale på forhånd, noe jeg syns er greit. Jeg hadde bestemt meg for Monroe i Lousiana.
Her heter Fretex Salation Army Family store, jeg ar innom en og de hadde om mulig mere rart her enn hjemme. Når vi er inne på det, jeg bruker jo radioen i bilen heftig, og setter bare på selsøk når signalet eller programmet blir for dårlig. Innimellom gjør det det når annenher stasjon spiller Country, den andre halparten kristen propaganda, og resten i en hærlig blanding.
Stoppet for tømming og påfyll, noen av disse stedene er bare digre. Og de prioriterer ikke sunn mat. På et annet av disse stedene tok jeg noen bilder, og to cowboyer spurte om ikke jeg kunne ta bilde av dem og. «We’re just two gentle cajuns from Lousiana, say hello to Norway from us».
Jeg kjørte videre og så et dødt beltedyr i veikanten. Kanskje det burde ha brukt sikkerhetsbelte?
Jeg var innom byen Shrevenport, men Shreenport og jeg kom ikke godt oerens.
Den siste haldelen av denne etappen ble slitsom. Det begynte å regne, regne veldig voldsomt masse. Ikke katter og hunder, mere elefanter og flodhester. dette var litt til og fra, og en gang måtte jeg stoppe langs veien. Det ble mange stopp påbensinstasjoner. Som sagt slitsomt.
Jeg kom omsider frem til hotellet, som nok ikke var av den beste sorten, men greit nok.
Etter å ha slappet av litt tok jeg en biltur til det jeg trodde var downtown. Noe slikt fant jeg ikke, derimot noen bakgater med nedlagte bygninger. I halmørket fristet det ikke å gå ut av bilen for å knipse, jeg tok det fra bilen. Heller ikke her var det mulig å unngå de gamle slitte boligene, og ed mange a dem satt det folk på «terrassen». Jeg så og et par finere boliger langs elven, og et konferansesenter medfargefontene, den blinket i takt med klassisk musikk,
Stuptrøtt går jeg straks til sengs.

=======

Dag 8
Sto opp, sjekket ut, fyllte bensin, og var på veien før 9:30 i dag. Ikke verst.
Jeg hadde bestilt rom hos LaQuinta i Tyler. Her i området har ikke Gud glemt noen steder, men hadde stedet ligget et annet sted i verden hadde han neppe husket det.
Før jeg kom hit hadde jeg kjørt ca 45 mil og sett litt av hvert.
Første mål på ruten var Independence, som visstnok skulle være en liten og gammel historisk by. Før jeg kom dit stoppet jeg i utkanten av Giddings for å kjøpe noe å tygge på. De har forskjellige nøtteblandinger over alt, og gode er de og. Jeg kjørte videre og sentrum her hadde et par ting å by på av fotomotiver. Se bildene. Independence var ikke langt unna i avstand, men når jeg kom dit forsto jeg at den var langt unna i tid. Bare kirken igjen. Velvel. Videre gikk turen gjennom boligstrøk, bølgete åpent landskap, lett skog og dyrket mark. På et av jordene sto det en maskin jeg ikke hadde sett før jeg kom hit. Det må nesten være enten til å så eller vanne med, og den var lang. Jeg stoppet ved en for å ta bilde. Jeg hadde ikke stått lenge før en pickup kom, og en uniformert fyr kom ut. Han spurte høflig hvordan jeg hadde det, og jeg løy ham rett opp i trynet og sa jeg hadde det fint. Jeg luktet ugler i mosen. Han kunne fortelle at dette området tilhørte statsfengselet, og at fanger var på vei for å jobbe og at jeg måtte reise med en gang. Jeg sa OK, ønsket ham god jul og god påske inni meg, og kjørte videre.
Veiene er av generelt bra kvalitet, men noen steder trengs nok litt vedlikehold. Oftest er det to eller flere felt. Fartsgrensene er 35/45 mph i tettbebygd strøk, inntil 70 utenfor.
Folk er ikke så flinke til å holde fartsgrensene som jeg trodde, og det er ikke så mye politi å se heller. Uansett prøver jeg å holde dem selv. kruisecontrol er kjekt til det bruket, men alle andre bruker det og. Det kan bli litt slitsomt når folk holder 1 kmt mer enn deg og skal forbi…
Når de skal forbi gjør de det like gjerne på innsiden som utsiden, de skifter felt i hytt og pine og som regel uten å blinke. Jeg følger godt med i høyrespeilet, for å si det slik.
Jeg var og innom en liten by som het Palestine. En koselig liten by med en del etter amerikansk målestokk gamle bygninger.
Jeg kom endelig frem til Tyler. De fant ikke bestillingen min på hotellet, og det viste seg at jeg hadde bestilt til feil dag, men Beth bak skranken ordnet opp.
Where are you from, Sir? Norway. Oh, and what brings you to Tyler, Hans? Coinsidence. Hun virket litt forbløffet, men lo litt og syns det var morsomt når hun fikk forklaringen.
Bassenget var stengt, rommet fint. Både kjøleskap og mikro, gedigen seng, fint bad med nok lys. Tok en liten tur i området, og så som vanlig noe av den litt mer loslitte bebyggelsen. Jeg så også et hus som de reparerte grunnmuren på. De hadde løftet det av grunnmuren, og satt det på plenen…
Jeg rakk og innom et kjøpesenter (Mall) og har bestemt meg for å bare kjøpe ting jeg trenger. Jeg kjøpte en skjorte og et par sko. Så var det å gjøre klar til morgendagen.

========

Dag 7
Etter å ha gjort unna litt planlegging og skrivearbeid gikk jeg ned for å bade. Det var lik i vannet. Etter å ha ledet den døde sirissen til bassengavløpet tok jeg en dukkert selv, og overlevde. Det var ikke frokost inkludert, og den som var tilgjengelig kostet masse. Jeg gikk bort til Seven Eleven og kjøpte en sandwich med eggesalat. Hadde brødet vært litt søtere og og egesalaten usaltet kunne det vært en god kake.
Når jeg parkerte i går for å forevige fyrverkeriet parkerte jeg ved en matbutikk som så lekker ut, Whole Foods Marked. Jeg reiste dit førts og kikket. Og den var lekker. Her har nok Meny et og annet å lære.
Alt var delikat, alt var det masse av. For eksempel salatblandeområdet. Ja, området. det var to store selvbetjeningsdisker, hver av dem litt større enn fruktmonteren i en vanlig norsk butikk. Og i hyllene rundt sto ferdiglagede porsoner med salat av ymse slag. Så kom alt mulig annet selvbetjeninsgreier. Varm mat, kald mat, fruktsalater, you name it. Selvplukk av nøtter var og en svær greie, men alle nøttene kostet forskjellig. Man måtte eventuelt blande etterpå. Og kassadamene måtte huske koden på hver nøtt… Det ble litt voldsomt. Jeg kjøpte et eple og gikk ut. Jeg lot bilen stå der og gikk en runde bort til sentrum. Intervallene i lyskryssene her er et kapittel for seg. Eller to. Og er man forgjenger tar det ennå lenger tid. Det er faktisk litt slitsomt, man gidder liksom ikke å krysse gaten om det er noe interessant på den andre siden. Nok om det. Gikk inn på en liten café for lunch. Bestillte en omelett og satt meg ut. Mens jeg ventet så jeg at flere av bordene ikke var ryddet av. Jeg så dette omtrent samtidig med et dusin duer. Duene hev seg over restene, jeg ventet på maten jeg hadde bestilt. De var litt ivrigere enn meg, så jeg flyttet meg et par bord vekk. Men andre gjester så ikke ut til å bry seg.
Smarttelefon er kjekt å ha her. Google maps kjenner nok de fleste til som har en slik – og her i USA virker det. Jeg kan søke opp det meste av butikker og få adresse, eventuelt reiserute.
Og den fant noen gitarbutikker for meg, men den som så mest interessant ut var stengt pga gårsdagen. Det var en WalMart rett i nærheten, måtte bare se om den bar lik de andre. Den var speilvent lik.
Man blir sliten av slik og jeg reiste tilbake tilbake til hotellet og badet og slappet av en times tid ved bassengkanten.
Tok en tur med bilen etterpå for å se om jeg kunne få tatt noen fine bilder. Litt tilfeldig kom jeg over et utfartssted ved en liten elv hvor folk i alle aldre badet og koste seg. Så prøvde jeg å få tatt et fint kveldsbilde av «Austin Skyline».
Såå nå sitter jeg her og leker meg med bokstaver, bilder og kart. I morgen går turen til Tyler, Texas. Det blir en litt annen rute enn planlagt, Dallas får bli en annen gang.

=========

Dag 6
Våknet tidlig mot alle odds, og heiv meg avgårde for å spise frokost sammen med noen av de jeg hadde truffet her før jeg reiste videre. Det ble et hyggelig «på gjensyn» som avskjed.
Jeg ville ikke kjøre strake motorveien, jeg ba Tomtom legge opp en alternativ rute til meg. Så satt jeg bilen i D og trykket gassen i bunn mot Austin. Jeg kom ikke lant før jeg innså at tanken trengte refill. Jeg kjørte inn på en bensinstasjon, og tenkte jeg skulle bruke kort, men det kunne jeg ikke. For å bruke kort ute måtte du i tillegg til pinkoden taste Zipkoden (5sifret postnummer). Det har jeg ikke, og jeg gikk inn. Hun syns det var rart at jeg ikke hadde det, hun hadde aldri opplevd noen som ikke bodde noe sted. Men hun «åpnet» pumpen slik at jeg kunne fylle. Så nektet kortautomaten å godta kortene mine. Ingen av dem ville den ta. Når det tredje kortet ble avvist begynte hun å ligne på Lage Fossheim over nesa, slik rynket hun brynene sammen. Jeg betalte kontant. Jeg kjøpte med meg en Perrier, noe av det eneste kullsyrebefengte vannet jeg har funnet her.
Så bar det videre. 4 felt ble til 3, til 2 og til 1. Veien bølget se gjennom landskapet, og jeg var glad jeg ikke hadde cab. Det er 4. juli, det nærmeste amerikanere kommer 17. mai. I sakens anledning sto det boder lans veiene der det var litt trafikk og bebyggelse som solgte fyrverkeri.
Et sted kjørte jeg forbi noe som kunne minne om et utendørs museum for gammelt jordbruksmaskineri, og jeg stoppet og tok noen bilder.
Så bar det til Austin. En av de mindre storbyene på ruten med en flott skyline.
Jeg fant hotellet relativt reit, det var dårlig merket. Det skulle vise seg å være mye annet rart med det og. Det var et AT&Tdrevet konferansehotell, og AT&T har man jo hørt mye rart om. I utgangspunktet var hotellet kjempefint. For å sjekke inn måtte man gå opp en gedigen trapp. Det kom noen og fortalte meg, slik at jeg skulle slippe å se etter skilt til resepsjonen. Men de så meg ikke med en gang. Når jeg fikk sjekket inn, som gikk svært greit, resepsjonisten spurte til og med om jeg hadde laptop, og fortalte at da burde jeg bruke et trådløst nettverk som var gratis, ikke AT&T sitt eget, som var dyrt og dårlig. Neste var parkering og så rommet. Det var tunvindt i seg selv, jeg måtte da ned den gedigne trappen igjen, kjøre rundt bygningen og inn i garasjen. Så måtte jeg ta heisen opp til resepsjonen, gå forbi hele resepsjonen, og ta en annen heis opp til rommet.
Jeg kom inn på et storslagent rom som ved første øyeblikk manglet seng. Jeg fant den fort, den sto på høykant mot veggen. Ned med den. Badet var flott, stor deilig dusj. Gangen var og gedigen. Rommet hadde en kjøkkenbenk med kjøleskap og vask.
Men ettervert dukket det opp noen snurrige ting. Det var ingen kontorpult. Sitter nå på stuebordet med PCen på kjøkkenbenken. Den nedfellbare senga hadde ikke noe nattbord. Og lyset på badet var håpløst svakt. Jeg har snakket om interiørarkitekter med dårlige dager før, denne må ha hatt et behov for å hevne seg på noen for ett eller annet. Jeg tok det ikke personlig.
Ved siden av hotellet lå det en 7-11 hvor jeg fikk kjøpt noe meksikansk farrisliknende, som var godt. Det var og 5 pizzarestauranter rett ved, regnet med at det måtte være den lokale spesialiteten og kjøpte med meg en liten på hotellet. Etter å ha vært og gått en tur ned til sentrum.
Det var 4. juli som sagt, og det skulle være fyrverkeri kl 21:30 i en park ved elven. Jeg tok bilen ned med fotoutstyr, parkerte på et flott kjøpesenter, fulgte en av menneskemassene og fikk helt tilfeldig en svært fin plass, hvor fyrverkeriet fikk en slags kulisse, City of Austin Power Plant. Det lå ved togskinnene på den andre siden av elven for parken hvor fyrverkeriet ble skutt opp.
Det så ut til å være et kjent sted fra før for det kom masse folk. Drikkende ungdommer, voksne og unger om hverandre. Mane a¨v dem gikk nærmere langs jernbanelinja, andre hadde med seg campingstoler. yrverkeriet begynte, det var en halvtimes flott skue, og jeg har aldri hatt så fine forhold å otograere fyrverkeri på. I allefall ikke temperaturmessig.
Jeg var relativt trøtt, og reiste opp igjen til hotellet og la meg i sengen uten nattbord.

=======

Dag 5
Siste hele dag her i San Antonio, har slappet av og kost meg. Måtte finne kabel til batteriladeren til kameraet, og det fant jeg på RadioShack, anbefalt av en av mine ivrige lesere. (Takk, Tom). Igjen en runde i byen før jeg reiste tilbake til hotellet for et lite bad, og nå fant jeg jaggu boblebadet og. Så opp på rommet, og der var værelsespiken i gangen. «Hi, sweetie, doin’ OK? Is the aircondition working now?» Dagen før gjorde den ikke det, dvs den virket motsatt. Og hun fikset det.
Kikket litt på kart og slikt for videre tur atter Austin, men blir ikke klok. Reiste så ut og spiste litt og traff noen hyggelige folk. Tilbake på hotellet var det nattbading og nattmat.

=========

Dag 4
Først en sen frokost, så slappe litt av med PCen. Bestillt hotel i Austin og sett litt på reiseruter. Dro en tur inn til byen igjen me buss, gikk igjen runt og vaset og kikket og pratet med folk. Handlet et par sko som jeg nok likte, men garantert ikke trenger. Men ny lommebok trengte jeg, så jeg kjøpte det og. Begge deler på Maceys. Snakket med en selger på et kjøpesenter, han spurte faktisk litt om Norge. Fikk endelig skikk på lokalt simkort med 3Gdekning fr AT&T. Har prøvd å finne et adapter til stikkontakter, jeg klarte jo selvfølgelig ikke å få med meg det, men butikker som kan ha slikt er ikke å oppdrive… Slik er det altså å ha god tid på ferie. Ikke vant til det fra Europaturene. Og tiden går på den måten. Tilbake til hotellet for å bade i regnet igjen, skifte, spise litt, og så reise for å møte noen folk. Mere mat, masser koselig prating. Ikke masse hendelser verdt å skrive om i dag med andre ord, men mange intrykk. Svært fin dag. Og nå har de nattmat på hotellet, lurer på om jeg skal hive meg på.

=======

Dag 3
Hva skal man med vekkerklokke når man kan våkne til benkrampe? Så jeg gikk nok mye i går ja. Fikk heldigvis sove litt igjen og har vel i tid sovet bortimot en normal søvn. God frokost, ut å kjøre bil. Jeg hadde sett meg ut noen butikker i området rundt byen, og tok turen dit med hjelp fra mitt reisefølge Tomtom. Noe fant jeg, noe fant jeg ikke.
Det jeg fant var at det var morsomt å kjøre rundt i boligområder av den mindre vel bemidlede typen. Man kan godt si at de bodde i rønner, men rønnene hadde oftest fine biler på utsiden. Merk flertallsformen. Og husene var ofte dekorert med juggel. Artig.
Igjen innom Walmart, trengte noe undertøy, det viser seg at det koster mindre å kjøpe nytt enn å bruke hotellets vasketjeneste.
Innom hotellet som snarest for å ta et bad. Jeg skiftet på rommet, og sjekket at det vr opphold. Når jeg kom ned viste det seg at jeg ikke hadde sjekket godt nok, det høljet ned. Jeg sto og kikket ut glassdøren mot bassenget kun iført badebukse, og jeg hørte en stemme som sa «You’re gonna get wet before you hit the pool». Jeg måtte jo finne ut om stemmen hadde rett, og det hadde den. Å bade i høljregn var en ny og artig opplevelse. Kan anbefales.
I heisen opp til rommet tok jeg i meg å prate til meg selv på engelsk. God trening, I guess.
Etter å ha slappet av litt reiste jeg tilbake til sentrum, bare for å gå og se på menneskene, og tusle litt rundt. Jeg tok bilen bort. Traff noen jeg kjente, slo av en prat med folk, koste meg.
Tilbake til hotellet litt over 11, nokså sliten egentlig., Masse igjen.

======

Dag 2
Tilpasningsdag.
Jeg har gått litt (nei, mye) rundt i byen i dag og kikket. Og kikket. Det har regnet litt, blåst litt, og solen har smilt litt. Jeg har vært på Five & Dime, et par drugstores, gått forbi noen isbarer og andre barer. Jeg badet i bassenget på hotellet, prøvde å ta buss (og klarte det),
At alt er så stort eller større her er ikke helt sant. Bassenget på hotellet er ikke mye større enn et boblebad, og toalettringen er like stor som hjemme. Ikke er alle amerikanere like store og feite som alle vil ha det til heller.
Etter en kort pause kjørte jeg til en annen Wallmartbutikk. Takk til TomTom.
Jeg hadde ikke alt jeg trengte, fant det ikke der heller. Men jeg fikk en liten rundtur. Blant annet kjørte jeg inni et falleferdig boligområde. Intressat, men fant det for skummelt til til å stoppe og ta nilder.
Var en liten tur bortom Downtown igjen, og spiste på Hard Rock Kafé. Kult museum med god burger. Simply the best.
Drosje tilbake til hotellet, 45,-.
Og slik slutter denne dagen, men mange igjen.

======

Dag 1
Jeg har akkurat sjekket inn på hotellet mitt i San Antonio, hvor jeg skal være frem til søndag. Reisen gikk svært bra om døsig, døsen bare brutt opp av noen småmorsomme episoder innimellom.
Ble hentet halv fire av en hyggelig taxisjåfør, som gjorde at jeg nådde et tog som fikk meg til Torp. Jeg hadde angst på grunn av NSBs dårlige rykte, og det er dumt å bryte turen før den har begynt. Men begynte gjorde den og snart var jeg på Schipol. Vi hadde akkurat passe transittid, og jeg var først gjennom sikkerhetskontrollen. Og nesten sist. Med en nærmest bibelsk stahet hadde de flyttet meg inne i flyet og jeg måtte ha nytt boardingpass. Og da måtte jeg ut av sikkerhetsområdet og inn igjen. For å være helt sikre sjekket de også skoene mine denne gang.
Så avgårde på en 747-400 til Houston. Jeg ville prøve å sove på flyet og tok foreskrevet medisin, sovnet og ble vekket for å spise. Nesten før flyet hadde tatt av.
Jeg fikk flere muligheter til å sove, og benyttet noen av dem.
Fremme i Houston var det å hente bil. Jeg fikk nøkler og gikk ut. Stoppet. Lo. Gikk inn igjen og ba om en bil. Den nye jeg fikk var til å leve med. Jeg klarte å kjøre bil i dette landet og, de tre timene gikk radig og det gikk greit å finne hotellet. Men ikke før jeg hadde stoppet på WalMart og kikket. Og det er akkurat litt større enn alle skrytehistoriene om hvor store disse butikkene er… Det samme gjalt temperaturen. Godt og varmt og fuktig.
Hotellommet er stort og deilig, det har to store senger og kofferten fikk den nærmest vinduet, flott bad, og et ACapparat som lager mer støy på rommet enn det var inne i 747en…
Senger med fjernkontroll til regulering av hardhet (eventuelt bløthet) og en telefon som er så 70talls og plastikkamerikansk at det er til å grine av. Jeg klarte å gå en liten tur og bort til sentrum og det beryktede River Walk før sengetid. Ikke så mange mennesker her nå, men det dukket opp noen feite seksbente venner av unevnelig type. Dusj. Sove.

Share this
112 Comments - Leave a comment
  1. this post is quoted by LUKE sier:

    interactions with azithromycin and astragalus

    Buy_it now…

  2. this post is quoted by STEVE sier:

    dog retching vomiting weight loss

    Buy_generic drugs…

  3. this post is quoted by DEREK sier:

    does hiv always lead to aids

    Buy_generic meds…

  4. this post is quoted by MILTON sier:

    zocor orange juice effects

    Buy_no prescription…

  5. this post is quoted by FREDDIE sier:

    childrens ibuprofen diabetes

    Buy_without prescription…

  6. this post is quoted by ARTURO sier:

    space herpes

    Buy_now…

  7. this post is quoted by DONALD sier:

    tsa drug dogs for adoptino

    Buy_generic drugs…

  8. this post is quoted by DOUG sier:

    remeron dreams

    Buy_it now…

  9. this post is quoted by JIM sier:

    fruity taste and diabetes

    Buy_it now…

  10. this post is quoted by STANLEY sier:

    Buygeneric meds…

  11. this post is quoted by jacqueline murphy sier:

    medium haircuts

    Thank you for the auspicious writeup. It in fact was a amusement account it. Look advanced to far added agreeable from you! By the way, how can we communicate?…

  12. this post is quoted by elizabeth marshall sier:

    long hairstyles

    Thank you for the good writeup. It in fact was a amusement account it. Look advanced to far added agreeable from you! By the way, how could we communicate?…

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>


Welcome , today is fredag, 23.08.19