mai 2009
m ti o to f l
« mar   jul »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031
  •  
  • Archives for mai 2009 (1)

De Andalusiske sletter og litt til (Med Fiesta i siestaland)

by HP
Categories: Reiser
Tags: No Tags
Comments: 102 Comments
Published on: 20.05.09

Tirsdag:
Etter en lang flytur som gikk fort takket være min venn i luften Mr. Sudoku, landet jeg i Malaga. Fordi jeg ikke hadde leiebil i orden måtte jeg skaffe det, og kom til området med utleiere, kun en åpen. En søt jente leide meg en Ford Fiesta for €180, inkludert ingen egenandel.
Jeg brukte ikke mer tid på Malaga enn jeg trengte første dagen, jeg plasserte min venn på veien TomTom i bilen og kjørte til Granada i et flott landskap.
Etter hvert som jeg nærmet meg steg Sierra Nevada med sine hvite rygger opp av horisonten. Flott skue.

Hotellet var litt klønete å finne, men de var svært behjelpelige med parkering og bæring av koffert. For første gang opplevde jeg å bli lurt, parkeringen var unødvendig langt unna, og bilen ble låst inn. Når jeg gikk tilbake gikk jeg forbi i allefall to ofisielle parkeringshus som lå mye nærmere. Men går ut fra at de henter bilen for meg når jeg skal videre.
Opp på rommet. Et svært sjarmerende rom med en vidunderlig, romslig terasse og et koselig bad. Men internet? Neida. Det virket nesten, og jeg antok at jeg visste hva som var galt. Men de uvitende kvelds/nattevaktene kunne ikke hjelpe meg selv om de faktisk prøvde.
Jeg gikk så en liten tur i byen, og var i seng ved midnatt.

Utsikt fra hotelrommet i Granada
Utsikt fra hotelrommet i Granada

Onsdag:
Sov som en stein og våknet ved 8tiden, rett i dusjen. Ved siden av fungerende internett er dette et kritisk punkt. Denne sto til gull, ikkeno tull. Frokostbufféen var av en slik type som det var vanskelig å gå fra etter én porsjon, noe jeg klarte. Opp i resepsjonen igjen og forklare dem viktigheten av internet, og at de måtte fikse det – eller vise meg at det virker på en annen laptop. Eliminasjonsmetoden, vet dere.
Så var det den sedvanlige byvandringen min, masse gåing. Med meg var min gode venn mister Canon, som blunket i ett sett. Masse rart å se, ikke for mange mennesker, ikke for varmt.
Jeg gikk opp til Alhambra, en fin tur når man først skal lee seg litt. Tenkte jeg skulle gå inn, men det var noe kaotisk. Gikk i avdelingen for å betale med kort, og der var det flere automater, noen for kveldsbilletter, og noen for hele dagen. Jeg leste ikke skiltene ordentlig og begynte å kjøpe på en av de for kvelden, men de virket ikke på formiddagen fikk jeg vite av en ansatt. Så prøvde jeg en av de andre, og det viste seg at det bare var kveldsbilletter igjen…
Jeg prøvde å ikke bli sur, og klarte det nesten.
Jeg gikk ned en litt annen vei enn jeg gikk opp, og kom ned fra høyden via noen utrolig sjarmerende og bratte smågater. Litt mer gåing, innom hotellet, ikkeno internet, tok så en bussrundtur. Det gikk svært fint, ingen prøvde å stikke pepper i hullene på meg.
Etterpå fant jeg endelig en kolonial hvor jeg handlet litt boblevann, noe som liknet knekkebrød, ost og tomater. Etter frokost har det kun blitt et eple, så det var greit.
Fant tilslutt et annet hotel i nærheten hvor jeg kunne sitte litt med internettilgang, så jeg fikk startet denne bloggen. Så var det egentlig natta.

Torsdag:
Tidlig oppe, etter frokost og utsjekking var jeg på veien før kl 8.
Nesten ferdig reiserute som skulle ende i Sevilla. Første stopp var Montefrio, en snurrig liten by fire mil vest for Granada, med en borg på en fjelltopp og mange bratte og morsomme smågater rundt om kring. Var i en Sparbutikk for å kjøpe vann, og den butikken hadde et utvalg som var like karrig som mange av stedene rundt. Byen lå for å si det diplomatisk avsidendeliggende til, med dertil mistilpassede veier som buktet seg i det ulendte terrenget.

Montefrio
Montefrio

Neste stopp var Cordoba, Mere artige veier, som ble bedre og bedre og til slutt så bra at den kunne dele seg i flere felt, såkalt motorvei. Jeg var heldig og fant parkering et sted i byen, og valgte å ta med Tomtom slik at jeg skulle finne igjen bilen.
Jeg fant fort frem til den gamle arabiske moskeen, et utrolig bygg. Ikke nødvendigvis fint, men monumentalt, og da mer innvendig enn utvendig. Her viste Spanjolene seg igjen fra sin upraktiske side. I forgården var det ikke vanskelig å finne køen som skulle inn. Det jeg og nok noen andre ikke fikk med oss var at man måtte kjøpe billetter et annet sted. Det andre stedet lå i det andre hjørnet av plassen. Ved billettluka sto ingen priser, ingen åpningstider. Her har de mye å lære.
Jeg gikk på fortausrestaurant og kjøpte salat, det første restaurantbesøket. Når jeg hadde fått maten stillte det seg to musikanter noen meter unna med trekkspill og fele. Det låt selvfølgelig grusomt. Men jeg slo meg til ro med at det ikke kan være noe morsomt å være spanjol på ferie i Norge og så høre Sputnik heller.

Da var Sevilla neste post, der jeg hadde ordnet hotel. Jeg prøvde å ikke bruke motorvei, og fikk det delvis til. I det området er Andalusia virkelig et småbølgete sletteland, og noen steder var veien helt fantastisk å kjøre.

Solsikker langs veien mellom Cordoba og Sevilla
Solsikker langs veien mellom Cordoba og Sevilla

Jeg kjørte omtrent rett på hotellet i Sevilla, fikk med litt om og men parkert og bagasjen opp på rommet.  Rommet var helt fint, også dette med balkong, denne gang mot gaten. Og internet virker.
Jeg gikk ned i resepsjonen og spurte om jeg kunne utvide oppholdet frem til mandag, det gikk greit. Da har jeg dette som base og kan kjøre litt rundt. Jeg slipper en ut/innsjekking som egentlig er ganske anstrengende, og jeg får med meg en tyrefekting – om det er tilgjengelige billetter.
Avsluttet dagen med en salat på en av restaurantene i nærheten Hodedingredienden var geitost, men langt fra vår type. I tillegg til grønt var det nøtter, rosiner og bær. Spennende og godt. Nå er det snart sengetid etter en anstrengende dag med nesten tolv timer med trasking og kjøring

Fredag:
Tok meg bedre tid i dag, ikke frokost inkludert, men jeg hadde knekkebrød. Før jeg gikk ut på byen fikk jeg beskjed om at om jeg ville være to netter til måtte jeg ta et annet rom. Jeg sa da at jeg ville tenke på det. Nesen min fortalte meg at jeg trengte nesedråper, og siden apoteker omtrent vokser på trær her var ikke det noe problem. «Pulverizaciòn nasal» heter det på spansk.
Tilbake fra en liten tur spurte resepsjonisten om jeg var klar for å bytte rom, han trengte rommet nå. Nei, jeg har jo leid rommet til i morgen. Jeg ble svært sint og slo ham ned. Politiet kom og hentet meg og jeg fikk være med på tyrefektning bundet til en stolpe midt på tyrefektningsarenaen. Etter denne korte konsekvenstenkingen som gikk på at det ikke ville hjelpe å bli sint og begynne å krangle, fikk jeg se det nye rommet, og byttet. Jeg er nå usikker på om jeg faktisk skal bli her to netter til allikevel.
Jeg gikk en tur ut igjen for å tenke på saken, og endte opp med busstur, underholdningspark, båttur og museet i tyrefekterarenaen.

Fra Isla Magica i Sevilla, ungene til venstre blir straks svært våte.
Fra Isla Magica i Sevilla, ungene til venstre blir straks svært våte.

På bussturen fikk jeg tid til å filosofere litt. Jeg er av en merkelig grunn litt opphengt i å tilfredstille andres behov ved en slik tur, slik at jeg ikke får kritikk for hva jeg har gjort og sett. Eller rettere hva jeg ikke har gjort og sett. Det er selvfølgelig bare tull å tenke slik (ingen har noengang reagert slik, eller prøvd å styre ferien min), men tanken dukker opp innimellom, også på denne turen. Jeg tror jeg skal legge vekk den tanken nå.
Jeg bestemte meg dessuten for å reise videre til Cadiz i morgen.

Lørdag:
Sov litt lenger i dag, pakket, betalte og reiste. Hovedmål Cadiz, med et par avstikkere. Første ut var Utrera, en koselig by i et flatt landskap. Gikk litt og kikket, og siden det var lørdag måtte noen gifte seg i den lokale kirken. Handlet litt fikk jeg og, vann med kullsyre er knapt å oppdrive her, i motsetning til i Italia hvor det er helt vanlig.
Så gikk det videre til Arcos, og dette var virkelig min type by, med et lite og gammelt sentrum på et lite «fjell». Gikk litt rundt i de smale gatene og nøt det jeg så. Her spanderte jeg og på meg lunch, en omelett med asparges. Godt. På utecafeen jeg satt på så jeg og noen hysteriske forsøk på å kjøre bil i de smale gatene. Brevik? Pøh…

Arcos
Arcos

Kjørte videre på veier som og i dag har gått stort sett utenfor motorveier, noe som betaler seg godt i kjøreglede og opplevelser. Kjørte innom Jerez og kikket litt der, men i siestaland tar man siestaen alvorlig. Hadde vi tatt helligdagen på Virli like alvorlig…
Byen var bortimot folketom, nesten litt nifst. Men uansett et koselig lite sentrum rundt et torg.
Så var det hotellet i Cadiz, nokså plankekjøring å finne frem og sjekke inn.
Gikk så en tur til vestenden for å se solen gå ned i atlanteren. Snublet over et par brudepar som hadde fotosession, og knipset litt selv som trening til august. Fikk og sett solnedgangen, selv om det var litt overskyet.

Båt i solnedgang, tror ikke det er elger her.
Båt i solnedgang, tror ikke det er elger her.

Deilig å komme tilbake til hotellet og få av seg skoa.

Søndag:
Sov som vanlig, sto opp, dusjet, spiste litt frokost. Ca planer for dagen ble gjort før jeg la meg, så det var bare å sette seg i bilen. Først kjørte jeg opp igjen til Jerez for å prøve å få billett til kveldens arrangement, noe jeg fikk etter noe om og men.
Så bar det i vei på dagens rundtur, først Arcos litt inne i landet så Medina-Sedona, begge små, koselige byer. Så gikk det mot kysten til Vejer, en fantastisk liten perle av en by på en nokså høy topp i et ellers bølgete landskap og veier opp til byen som var imponerende bratte. Masse nydelige hvite og trange smågater uberørt av biltrafikk. Ute ved kysten snudde jeg nordover igjen og var innom Barbate, Los Canos de Meca (De løse kanoners Mekka, dette så ut som et skikkelig fristed med hippier fra alle tidsaldre, alt fra jesuser til hiphoprastafarier) og til slutt Consil de Frontera. Fortsatt flotte veier, men merkelignok ikke antydning til rasteplasser eller ukikkspunkter, som normalt ville vært i dette flotte landskapet med lange strender brutt av voldsomme klippeformasjoner.
Så var det på tide å dra opp til Jerez igjen for dagens hovedatraksjon med det noe feilaktige navnet tyrefekting. Selve arrangementet virker å være som en tilsteldning man også kommer på for å se og bli sett. For de som trodde dette var noe som kun interesserte voksne, innbarkede menn; glem det, her kommer unge og gamle familier, gamle damer og menn alene, unge par, jenter og gutter i flokk, stort sett alt og alle. Man treffes utenfor og hygger seg, spøker og ler, og inne på arenaen snakker folk med hverandre som alle kjenner alle, og man roper gjerne til hverandre over avstand. Her var heller ingen protestanter, slik jeg så for et år siden i Barcelona. Dette stedet ligger muligens for avsides for dem.
Selve forstillingen (tyrekampen) var ikke mindre fascinerende denne gang, det er veldig rituelt, men tyren og dens villighet og utholdenhet til å kjempe er avgjørende. Det er rått, primitivt og brutalt, med et touch av eleganse og stil. Av seks okser var to svært bra, og tyrefekterne vokste med utfordringen.
Kanskje dette kan kalles grotesk også.

Matadorene gjør entre i begynnelsen. Det er tre matadorer, hver med tre hjelpere.
Matadorene gjør entre i begynnelsen. Det er tre matadorer, hver med tre hjelpere.

Klokken var over 10 på kvelden når jeg kom tilbake til hotellet, og siden jeg kun hadde spist noen epler etter frokost gikk jeg ut og spiste en god omelett.

Mandag:
Tiden renner sakte ut, mn kortbunken med steder å besøke blir og mindre. Sov virkelig som en stein i natt, men etter en kjapp dusj og frokost var jeg på veien igjen, denne gang med Estepona som overnattingssted før aller siste etappe. Først ut i dag var Tarifa, sørenden av Spania.  Landskapet i denne delen er en kombinasjon av slakke åser og forrevne fjell som stikker opp hulter til bulter. Over en slik åskam ved siden av en svær stein som noen hade sluppet ned der lå det lille stedet Camarinal, en strand med noen kuer og bygninger. Igjen en flott vei med utrolig utsikt.

Kuer på stranden i Kamarinal
Kuer på stranden i Kamarinal

Tarifa var det det skulle være, Spanias Skagen opp ned, der Atlanterhavet og Middelhavet møtes. Fra atlanteren kom bølgene og vinden med en uimotståelig urkraft, ikke masse denne dagen, men man kunne føle styrken og utholdenheten. På middelhavsiden var havet langt roligere. I motsetning til nevnte Skagen var det ingen sandtunge, men en gammel festning ytterst, nå til bruk av det spanske forsvaret. Sikkert for å forsvare seg mot Afrika, som tårnet opp over horisonten.
Så bar det mot Algericas, nordover på middelhavsiden, Costa del Sol. Her gikk veien høyt med utrolig utsikt, som tidligere ville skremt vettet av meg. Hvorfor denne strekningen og et par andre ikke har skremt meg på denne turen vil jeg ikke reflektere over. Ikke høyt (sic) i allefall.
Ned mot Algericas dukket Gibraltar opp. Jeg hadde liksom ikke satt av tid til det, uvisst hvorfor, men syns jeg hadde tid til det. Jeg visste ikke helt hva som ville møte meg, ingen forventninger, ingen fordommer. Og det er jeg glad for nå. Større morooverraskelse har jeg knapt fått på denne turen. Det jeg visste var at jeg måtte over en flystripe. og at General Franco stengte grensen i ´69. Denne grensen var nå åpen, men fullt fungerende som en grense. Frem med passet, og over flystripa bar det. Kjørte litt rundt, og observerte fartsgrenser i miles og skilt på engelsk. Jøss. Joda, jeg visste det var engelsk, men ble ikke det litt vel mye? Jeg fant et parkeringshus og gikk ut i gågata  som nok er hverdens størst taxfreeshop forkledd som en engelsk by. Med engelske puber og Fish & Ships, og en irsk parallelgate. Jeg var sulten, og satt meg ned på kafeen Penny Farthing, som lovet god omelett. Det fikk jeg og, etter å ha spurt kelneren om han snakket engelsk. Det var heldigvis bare litt dumt. Omelett ble servert, spist, og regning bestilt. Den kom. i pund. Heldigvis tok de euro og. Så gikk jeg inn på Marks&Spencer og gikk litt amok, kom ut med ny bukse, et par t-skjorter og mere undertøy. Tenkte det var på tide å komme videre til hotellet, men å få betalt for parkeringen var ikke like morsomt. Hadde kun en €20seddel, parkeringen kostet langt mindre. Fikk da igjen i pund. Ikke bare  det, de hadde egne pundsedler. Heldigvis var jeg smart nok til å fylle diesel for dem.

Båter på stranda rett nord for Gibraltar.
Båter på stranda rett nord for Gibraltar.

Kjørte så rett til hotellet. Fikk sjekket inn enkelt, men for en brakke. Flottere sted har jeg neppe vært på, men kanskje det er litt utenfor sesongen, for det er knapt folk og prisen var langt lavere enn man skulle tro. Dvs, dette hotellet var langt finere enn hva som kom frem på nettet, vanligvis er det omvendt.
I morgen skal jeg bade i basseng før jeg drar videre, har god tid til det.

Basenget foran hotellet om kvelden. Se opp for isfjell.
Basenget foran hotellet om kvelden. Se opp for isfjell.

Tirsdag:
Våknet først kl 7 av vekkerklokken som og vekte meg forrige tirsdag når jeg skulle ta fly nedover. Hadde bedre tid nå, snudde meg og sovnet. Våknet 10 fordi jeg ikke hadde satt på vekkerklokken. Rakk akkurat en halv time frokost i en frokostfuffet som er den største jeg har sett. Utrolig hva man får med seg bare man gaper høyt nok. Så ville jeg prøve bassenget, men fikk meg en ny overraskelse. Visste ikke at norsk brevann var en eksportartikkel, droppet badet.
I dag sto det bare en ting på planen, Ronda. En gammel og berømt fellandsby med en flott bro, 100 meter høy. Fra Middelhavsiden er det gjennom et for meg med min høydeskrekk et røft landskap. Jeg hadde veid for og imot hele mandagen, men hoppet i det. Med hjertet i halsen, eple i munnen, foten på gassen og øynene fokusert på bilen foran. Det siste er «knep» i slike situasjoner jeg har brukt før med suksess. La meg altså tidlig bak en bil som jeg fulgte nesten helt frem. Men nå viste det seg at det gikk veldig bra. Bortsett fra en liten stopp i en bratt sving med noe som enkelte ville kalt en fantastisk utsikt pga veiarbeid. Da trodde jeg hjertet mitt skulle stoppe, og det ville vært dumt siden jeg allerede hadde det i halsen. Jeg tror det høyeste punktet på den strekningen er godt over 1000 meter, Ronda ligger lavere. Ca en mil før Ronda kommer jeg rundt en sving, ser røyk og to biler i veibanen med varselsblink på. Jeg sakner og oppdager en bil i andre retningen som ligger på autovernet i en utkjørsel. Jeg svinger inn jeg og, og ser at vedkommende krabber ut av bilen, jeg spør om alt er OK, får det bekreftet og kjører videre. I det jeg satt meg i bilen så jeg grunnen til utforkjøringen, asfalten hadde krøllet seg veldig, han hadde sikkert sett bakover til venstre samtidig som han ga gass. Pang.
Om turen opp var en liten seier var Ronda en skuffelse. Svært turistoverfylt, noe som for meg ødelegger en del. Heldigvis hadde de parkeringshus (mange av dem her nede), og jeg må ha vært en av de siste som fikk plass, for når jeg kom opp stengte de nedkjørselen. Men jeg fikk tatt noen bilder og jeg kjøpte turens første is.

Den over 200 år gamle tyrefekterarenaen i Rondo
Den over 200 år gamle tyrefekterarenaen i Rondo

Fra Ronda var det bare å kjøre til Malaga, jeg lot Tomtom bestemme, og den valgte en annen rute. Jeg regnet med at den ikke kunne være stort verre, og er glad jeg valgte den. Denne andre ruten gikk gjennom et roligere landskap, med fjellene på god avstand og masse flotte motiver.

Krasafaren Steinbu
Krasafaren Steinbu

Jeg kom ned til Malaga, og sjekket inn på hotellet sentralt i byen. Fikk gått en fin tur, kikket litt i gågatene, tatt noen flere bilder, og spist. Malaga er jo en fantastisk koselig by, med kanskje de lekreste gågater jeg har sett, omkranset av flotte bygninger. Må nok nå si at det skal bli deilig å komme hjem, selv om jeg på grunn av denne koselige byen fikk nok energi  til noen dager til. Kort summert har denne turen vært svært bra, de få frustrasjonene som har vært har vært min egen feil, og de positive opplevelsene har kommet som perler på en snor. Selv om jeg i allefall på armene er solbrent og ser ut som en lyserød grisunge, og er snørrete som om jeg skulle hatt svineinfluensa vil jeg ikke si at det er å kaste perler for svin.
Jeg gleder meg til neste gang jeg skal reise på denne måten.
Dette blir nok de siste ordene i denne reisebloggen, å reise hjem er ikke noe å skrive hjem om.
Takk for følget, HP

page 1 of 1

Welcome , today is torsdag, 17.10.19