juli 2008
m ti o to f l
« aug   aug »
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031  
  •  
  • Archives for juli 2008 (1)

Giro Italia sommeren 2008

by HP
Categories: Reiser
Tags: No Tags
Comments: 1 Comment
Published on: 03.07.08

DAG 1, 21.6
Etter en nesten behagelig flytur landet jeg i Bergamo. Det var varmt. Svært varmt. Bagasjen tok litt tid, å få ut leiebil var ikke like raskt og enkelt, i stedet for BMW 320 endte jeg opp med en Fiat? (vurderer å ta kontakt med Avis og få en annen bil). Jeg begynte å kjøre mot Citto Alto (gamlebyen i Bergamo), men klokken var alt blitt så mye at jeg like gjerne kjørte til hotellet i Milano. Den første turen lovet ikke godt for italienernes dårlige rykte som trafikanter. Tomtom er min venn, og jeg ble som vanlig veiledet til døren. Døren på hotellet var åpen (i motsetning til i Barcelona), og der var gammeldags resepsjon. Etter en kort innsjekking fikk jeg romnøkkelen,og da mener jeg romnøkkel av det gamle slaget. En ordentlig nøkkel med tungt messingvedheng med romnummer og gummiring. Nøkkelen måtte man levere fra seg når man gikk ut, akkurat som i gamle dager. Når jeg så kom inn på rommet klarte jeg ikke tenke. Mine tanker er kjent for å fly, og her var det lite rom for flytankeakrobatikk. Men jeg vet ikke om det slo rommet i Paris for halvannet år siden. Men det var rent og ordentlig, og dusjen var av ypperste slag, lett å stille, fin spredning, og alle temperaturer tilgjengelig. Deilig. Her har britene noe å lære.
Så bar det inn til Milano sentrum med Metroen. Ny for meg, men jeg kjenner noen andre metroer, og dette var ingen fjern slektning, det tok ikke lange tiden å orientere seg, det var både bykart og metrokart på veggene. Men billett var verre, jeg hadde kun en ?50seddel, og den ville ikke automaten ha. Ikke ville den ha kortet mitt heller, kredittkort kunne bare brukes til å fylle opp månedskort. Så var det opp igjen for å veksle, og gjett hva jeg fant? En iskjosk. Etter en nydelig kokosis hadde jeg småpenger og kom meg ned til  sentrum. Klokken var alt 8:30, så jeg regnet ikke med å få sett stort. Men jeg gikk av, og kom til Castello Sforzesco og fontenen foran. Ved fortauet sto parkert et par gamle Fiat 600, et flott og morsomt skue, med den fine fontenen i bakgrunnen. Det ble rent nostalgisk.

600

Jeg kom på at jeg ikke hadde spist stort, og en Pizzareataurant (Farinella) i nærheten virket innbydende. En meny på solo italiano tilsa at jeg bestillte ?4 formaggi?, noe som virket langt tryggere enn masse annet. Vann ble og betillt, og en flske med 0,75 kom på bordet. Ikke verst.
Etter å ha spist og betalt bar det ned i undergrunnen igjen, jeg var allerede litt bedre orientert, og gikk av vedkatedralen (eller domen), en svær kolloss av en kirke. Slike bygg stopper ikke å forundre meg. Fotball som fenomen forundrer meg og, de viste en fotballkamp (Nederland-Russland) på storskjerm på plassen foran domen. Det snurrige slo meg at her var to religioner samlet på et sted uten å kollidere. Russland scoret to ganger mens jeg sto der (opp til 1-3), og jubelen sto i taket. Utendørs.
Nå var klokken så mye at det bar tilbake til hotellet. En liten spasertur for å se at bilen var OK, så bar det til køys.

DAG 2, 22.6.
Jeg drømte mye rart i natt. Glad jeg våknet. En enkel frokost på hotellet, og så mer sightseeing i Milano. Bilen fikk helt fri i dag, jeg bare kikket etter at den var der den skulle innimellom. Ned til byen med Metroen, som jeg ble mer og mer dus med. Gikk så å kikket i forskjellige gågater, hvor det stort sett var stengt. En platebutikk var åpen, og jeg fikk kjøpt CD til å brenne musikk på, italiensk radio er ikke min greie. Var og en tur på museet i slottet før jeg spiste en lett pastalunch. Det var varmt og jeg var sliten, så jeg tok en tur på hotellet på ettermiddagen. Fikk slappet av litt og plukket neste mål på turen, Genova. Fant nytt hotel for 2 døgn litt utenfor byen. Reiste så inn til Milano igjen, gikk nå en lenger tur i parken bak slottet. Masse liv og røre en søndag ettermiddag, noen hadde party med trommer, noen spilte baseball, andre igjen bare slappet av på plenen. Så gikk jeg ned til domen i håp om å finne noe å spise på veien. Det gjorde jeg, og jeg angrer nok litt på at jeg fant det der jeg gjorde, kunne like gjerne kjøpt en boks Rimini hjemme. Ikke veldig vondt, men fikk boksmatfølelse, det var ikke en gang ordentlig varmt. Ja, jeg vet, burde klaget. Men da tar det tid.
Vel fremme ved domen, i dag var det åpenbart foppallkamp igjen, og langt flere tilskuere foran den gedigne skjermen. Det var visst Italia mot Spania. Som sagt masse folk, masse liv og røre. Ble stående litt for å s på alle menneskene, men gikk like etter at kampen startet. Metro tilbake til hotellet. Metro er spesielt, det er veldig interessant å observere mennesker der. Jeg har nå brukt metro i Oslo, NY, Washington DC, London, Paris, Barcelona ? og nå her i Milano. Det er en liten i Genova og.
Utenfor metrostasjonen ved hotellet er det som nevnt en isbar. Den er åpenbart det lokale samlingspunktet, den er åpen til 2 på natten og det er alltid kø der. Og isen er god. Svært god. Så var det sengetid.

DAG 3, 23.6.
Våknet, spiste, pakket, og forlot Milano. Igjen opplever jeg at Italienerne langt fra er så ille i trafikken som ryktet vil ha det til. Jeg begynner å lure på om det er jeg som er verre enn mitt…
To timer på fin motorveg og ca 60 kr fattigere ankom jeg hotellet i Pegli. Et gamelt ærverdig hotel som roper på oppussing. Men det har sin sjarme, tregulvet som knirker som en gammel båt. Stort og deilig rom og bad, med utsikt over middelhavet.

ferieen

Dusjen var forøvrig et tilbakesteg, med dusjhode rett på veggen, og separat varm og kald kran. Men det gikk bedre enn jeg trodde. Jeg slappet av litt, så på dette stedet hvor det var et par strender og litt badeliv. En liten by i halvsøvne. Jeg fant jærnbanen og tok toget inn til Genova. Ikke helt uten mål og mening gikk jeg nokså rett på gamleyen med sine mange trange, mørke gater. Spennende og fascinerende. Men det skjedde ikke stort før jeg fant gågaten. Et yrende liv med selgere og turister på max 3 meters gatebredde. Her så jeg og en veskenapper i aksjon. Riktignok var det ikke en veske uttungen nappet, men et kjede en eldre dame sto og betraktet. Hun ble sint gitt.
Selvfølgelig dumpet jeg nærmest tilfeldig over byens metro, og prøvde den en tur. Svært ny, lite folk, ingen atmosfære slik eldre metroer har. Uspennende, men med i knippet over prøvde metroer. Her så jeg forresten en tigger som sto med den ene hånden utstrakt mens hun pratet i mobiltelefon med den andre. Lite troverdig. På jernbanestasjonen i Genova sto det et gammelt lokomotiv som var i bruk, jeg satte opp stativet og tok et par bilder. To høflige politifolk kom bort til meg og forklarte at jeg gjerne måtte ta bilder, men ikke med stativ. Jeg kommer ikke på noen annen grunn enn at de hadde lite å gjøre.
Tog var og greit å ta, det gikk litt tregt, men man satt godt, og det ble toetasjes tog tilbake til Pegli. En lengre, behagelig kveldspromenade gjorde godt, og jeg fikk tak i en halvannen liter acqua frizzante på en bar for halvannen euro. Ikke verst.
Litt av et sjokk fikk jeg når jeg skulle legge meg, sengen var av det harde slaget. Så hard at man måtte være fakir for å slappe av i den… men zzzzzzz….

DAG 4, 24.6
Etter en urolig natt med drøm om å være på flukt fra mafiaen, var jeg allikevel utvilt nok når jeg sto opp. Denne dagen ville jeg ta mer tog, nå til Santa Margherita Ligure og to andre nærliggende små byer ved havet. Frokosten her er forresten nokså enkel, men god.
Togturen tok litt tid, men gikk helt fint. Litt uvant billettsystem, men jeg taklet det og. Margherita var en flott, gammel by, med mange okerrøde hus med gule kanter og grønne skodder. Blå himmel og blått hav, palmer og mange mennesker. Dette er egewntlig ikke hovedattraksjonen for dagen, jeg ble anbefalt å komme meg ut til en liten by som heter Portofino. Jeg hadde jo latt bilen stå i dag og, og tenkte å følge rådet om å sykle ut til denne lille byen. Men jeg fant fort ut at det gikk båt, og fikk tur med en gang. Jeg kunne samtidig inkludere et trasportmiddel til. Fly, bil, tog, metro og nå båt. Jeg får leie sykkkel en annen dag.
Puertofino. Ålreit lite tettsted… Anbefales. Også om du har lyst til å høre andre språk enn italiensk. Jeg spiste en liten spaghettirett her, med brød og vann til. 20 auro. Men godt var det. Litt trim ble det og, det ligger en gammel festning her som har hatt stor strategisk verdi. På vei opp tok jeg dette bildet av byen:

puertofino

En idyllisk liten havn.
Tilbake til Margerhita, på toget igjen, og en stasjon tilbake, til Canogli. Og en festlig by, litt større. Trange smug er det overalt her, men byen hadde og en gammel festning med mange rare snirkveier, de fleste åpne for publikum. Jeg tok noen bilder, siste is, og observerte at det var mange ungdommer på stranden. Tilbake til toget for å returnere til Pegli. Den samme idéen fikk og de fleste av ungdommene, så toget ble svært overfyllt. Måtte stå i gangen frem til Genova, det måtte og en del andre. Ikke at det var så dramatisk, men det var varmt, trangt og slitsomt å stå slik i en halvtime. Det syns og en av mine medpassasjerer som besvimte rett etter at hun fikk satt seg. En person jeg antar var sykepleier tok saken i egne hender, revirerte vann fra en passasjer, og fikk låne mitt kart som vifte. Og så løftet de henne ut på første stasjon. Hun klarte seg nok. Dramatisk nok for hovedpersonen, ellers tok de fleste det med ro.
Resten av togturen gikk som på skinner.
Vel tilbake tenklte jeg jeg skulle prøve den lokale pizzapusheren. Som sagt så gjort. Dvs, det ble ikke sagt så mye, mest peking. på menyen. Igjen en 4ostvariant. Denne gangen var det ordentlig. Og billig. Og stedet hadde underholdning. En ung dame serverte, hun hadde en kokk til matlaging, og sin bestemor som ryddeike. Og 4-5 lokale øltørstinger. Så tonen var nok mildt dsgt tilpasset og humoristisk. Jeg forsto ikke hva de pratet om, men de hadde det gøy. den vanlige kveldspromenaden ble fortært sammen med en is. Så bar det til sengs. I morgen er atter en dag, med flere små, fine landsbyer som holder seg fast i fjellet mot vannet. Cinqueterre. Litt bil, litt tog, og neste overnatting i Lucca (ved siden av Pisa). Så jeg får nok sett noe i morgen og.

Dag 5, 25.6
Exit Peglia, og et hotel jeg vil huske. Knirkegulv, steinhard seng, antikk dusj, dør som ikke så ut, hyggelig betjening. Helt OK. Jeg kom meg raskt av gårde, og kjørte til Levanto nord for Cinque Terre. Jeg syns Levanto virket som et bedre utgngspunkt både veimessig og parkeringsmessig. Tok så toget ned til Riomaggiore, for så å ta toget oppover igjen by for by av i allefall fire av dem. Og her ble det noen overraskelser. Virkeligheten er flottere enn noe bilde. Det var bare og gå rundt å nyte hva man kunne se i disse byene. Jeg spiste en liten lunch i Vernazza, og spiste dessert for første gang på turen. Kelneren var i godlynne, og lurte på om jeg trengte mer strøost når desserten kom på bordet Det viste seg at det gikk båt mellom byene, og jeg rakk akkurat å ta en tilbake til Monterosso. Som og var en vakker by. Men de to fineste må være Vernazza og Manarola, det er de to minste som ligger ved havet.

05
Fra Manarola

Riktig så koselige steder. Togene var litt forsinket, og alle italienerne stønnet høylydt i kor når det kom meling om det på italiensk. Så høyt og lenge stønnet de at de overdøvet meldingen på engelsk, så jeg hørte aldri hvor mye det var forsinket. Det gjorde heller ikke den amerikanske invasjonsstyrken som var på utfart i området. Heldige amerikanske soldater som får ta med seg kone og barn. To unge gutter og en jente kom inn på perongen, jenta utbrøt slitent, «Where are we going this time? Another boring town?» Derimot snakket jeg med noen hyggelige engelskmenn som var usikker på hvor togene egentlig stoppet.
Så bar det ut på veien igjen, ned til Lucca, nytt hotell. Artig resepsjonist, når jeg presenterte meg sa han «Norge-Noreg» på en anerkjennende måte. Vi pratet begge engelsk, og han var rask til å spørre om jeg ville oversette noe fra norsk for ham, som noen norske gjester hadde skrevet i gjesteboken på norsk. Det var han takknemlig for.
Dette var et stort og deilig rom, bestiller nå dobbeltrom til bruk for en, jeg får bedre plass og det koster ikke så mye mer. Badet var og stort, og virket ved første øyekast flott.
Men. Også her var det separat varm/kaltvannskran, det var badekar av myk plast, og det var ikke noe dusjforheng. Premie til det hotel her nede som kan skilte med en fungerende badløsning. Det var jo bra på det første stedet, men svært trangt.
Jeg rakk en rask kveldstur i Lucca, og skulle nok se mer av den. På en koselig 7bords «uterestaurant» satte jeg meg ned for å få litt mat, i seneste laget muligens. De surret fælt de to serveringsjentene. Men jeg fikk en godt stekt pizza til slutt. «Trøtt dro jeg tilbake til hotellet». Ennå en dag med masse inntrykk over.

Dag 6, 26.6
I dag skulle bilen virkelig komme til nytte. Etter en god natts drømmeløs søvn og en kjapp frokost bar det i veg til Pisa. Der skal de visst ha et rart tårn. Plottet inn et parkeringshus nær sentrum på Tomtom, men alt er ikke perfekt der i gården heller, men med litt flaks fant jeg en ledig plass ikke for langt unna hovedattraksjonen. Jeg gikk noen fine gater og kom frem til dette merkelige tårnet. Visst var det skjevt ? men ikke fra alle kanter. Jeg fant en side hvor tårnet så rimelig rett ut og tok noen bra bilder fra den vinkelen. Det tok seg langt bedre ut. Tilbake til bilen, det var mer å se i dag. På parkeringsplassen sto noen engelskmenn, og av alle spurte de meg om hvor langt det var til tårnet og hvilken vei. Jeg viste dem det, jeg hadde jo et kart. Ved nærmere ettertanke ga jeg dem kartet, de hadde mer bruk for det enn jeg hadde nå.
Så bar det videre til Volterra, en gammel by på et fjell. Jeg liker gamle småbyer, og denne føyde seg pent inn i rekken av slike. Trange smug, små kirker på størrelse med en garasje, overfylt av brennende lys. Og hjemme ser de på TV.

06

Neste på ruten var San Gimignano., og en morsom by inne bak en myr, trange og bratte smug her og. Var innom et museum her. Noe jeg fikk inntrykk  av  var et kriminalmuseum. Det var det ikke, det var et museum med avrettingsmåter. Det var ikke lite grotesk,  og det fikk meg til å tenke på at livet i de små byene vi  syns er så koselige må ha vært tøft i de dager disse tingene ble brukt.
En kjapp tur innom Monteriggioni rakk jeg og, nærmest en festning på en liten topp, før jeg kjørte til Siena. Nok et spesielt sted med trange og bratte gater, og en stor halvsirkelformet plass som og var ?konet? inn mot midten. Her var restauranter rundt hele halvsirkelen, med gamle tribuner nærmest veggene. Den ytterste delen av sirkelen, der folk flest gikk, var og dekket med fuktig jord (?), muligens for å beskytte den gamle brolegningen? Jeg spiste litt her og før jeg returnerte til Lucca i mørket. Gikk fint det og.
Morgendagen er satt av til Firenze.

Dag 7, 27.6
Våknet slik seg hør og bør i dag og. Etter frokost utvidet jeg oppholdet på hotellet med 2 døgn, og da er det kun to netter jeg ikke helt vet hvor jeg skal sove ennå, men har en viss idé.
Og så bar det inn til Firenze.  Etter litt famlende å ha funnet et parkeringshus noen minutters gange fra sentrum var jeg på plass. Litt av en by dette og. Hadde god tid, så jeg tuslet bare rundt og kikket, fulgte menneskestrømmen. Masse å se. Både gullsmedbroen og domen. Den siste var svært pen, og forunderlig godt bevart. Noe de er flinke til.

florence

Jeg har til gode å se en historisk bygning uten stillasje. Jeg spiste litt, tok en is etterpå, sørget for å ha en flaske acqua frizzante hele tiden (Tor og Odin vet hvor mange slike flasker jeg har kjøpt, og er så vidt over halvveis?).  Spontanitet er tingen, og jeg hoppet på en rundturbuss. Så da kan jeg føye til det som fremkomstmiddel på turen. En nokså lang runde som og tok oss med ut av byen og opp til Fiesole, en liten by på en høyde utenfor. Det mest fascinerende her var utsikten til Firenze, og villaene i området.
Så tilbake til bilen, og ?hvem? til Lucca. Og da fikk jeg opplevd italiensk rushtrafikk. Jeg gleder meg til å kjøre slik hjemme. Det er akkurat som å kjøre radiobil på tivoli, trikset er å ikke dulte borti noen. Og det gikk fint. Det var mer morsomt enn skummelt. Og med Tomtom visste jeg jo alltid hvilken retning jeg skulle. Lot være motorveien, kjørte hjem i en vakker solnedgang.
Var bare så vidt innom hotellet før jeg kjørte innom selve Lucca for å ta noen bilder. Det er fortsatt varmt, ett termometer viste 28 kl 11 på kvelden. På vei tilbake fikk jeg et nytt møte med italiensk politi, jeg ble vinket inn. Jeg spurte høflig om politimannen snakket engelsk, og ble umiddelbart vinket videre.
Denne dagen over, vær så god neste.

Dag 28, 28.6.
Det nye rommet jeg fikk var bedre enn det første. Det var litt mindre, men allikevel stort nok. Badet var langt bedre, med romslig dusjkabinett, det var balkong (som er ubrukelig pga varmen uansett), og internet gikk langt bedre.
Jeg kjørte av gårde, hadde plukket to små byer ikke langt unna, som og innebar å kjøre på mindre veier. Først ut var Pescia, som lå i en liten dal med elv. Jeg kan forestille meg at det kan være fart i disse elvene, nå er de fleste små bekker. Pescia var og et koselig sted, med et gammelt sentrum med trange gater på den ene siden, og et stort sykehusområde på den andre siden av elven.

pescia
Pescia

Det var heller ikke masse turister her, og det var egentlig befriende deilig. Her skyet det også over, og fotoforholdene ble bedre. Det kom til og med noen regndrypp, uten at det hadde noen konkret innvirkning på temperaturen, som holdt seg på godt over 30.
Neste mål var Pistoia. På veien dit så jeg et skilt av den brune typen til Montecatini. Her var det rester av en festning med en liten by rundt, ikke nødvendigvis veldig gammel, men svært koselig. Her og lite turister, men det kulle være en festival i ruinene som de holdt på å forberede.
Pistoia var litt større by, like flott den som mange andre. Dise typiske kirkene i sort og hvit stein med store plasser, trange smug. Litt fler turister her, og her skulle det skje noe på torget senere på dagen, med scene og tribuner og det hele. Spiste lasagne her, uten at vi forsto hverandre verbalt kelneren og jeg.
Så plottet jeg ut en omveg til Pisa for å få det skjeve tårnet i solnedgangen. Og jeg vikk se solsikker for første gang, masse fine villaer med nærmest parker rundt, småsteder med eldre menn utenfor kaféene, masse slike ting. Mye siksakkjøring.
Denne gang kjørte jeg nesten helt frem til tårnet, og fikk parkere gratis. Det var langt mer spennende på kvelden, mye finere lys. Selv mon det nok var de andre bygningene rundt som tok seg best ut i solnedgangen. Det skjeve tårnet er ikke noe annet enn et hvitt tårn som er skjevt, tross alt. Men det er svært gammelt, første tre-fire etasjene ble påbegynt for over 800 år siden, og gjort ferdig ca 200 år senere, i tre runder med ca 100 års mellomrom. Den øverste delen er ikke fult så skjev som resten, altså er skjevheten ikke noe nytt.
Så var det hotellet igjen.

Dag 9, 29.6
Sov lenge, deilig, rakk så vidt frokosten?
Gikk inn til Lucca (15 minutters gange fra hotellet) og fikk sett byen i dagslys. I og for seg ikke noe nytt. Spiste en bra lunch, litt is og gikk tilbake til hotellet. På sparket fant jeg noen byer jeg ikke hadde vært i, oppover i Serchiodalen. Jeg var både i Bagni de Lucca og helt oppe i Castelnuovo (Newcastle), men den mest interessante Barga, som ligger mellom de to første. Oppå en åskant, med en fantastisk utsikt fra toppen av byen, som nok har både flest og brattest virkelig smale gater av de småbyene jeg har vært i så langt. Flotte gamle bygninger omkranset av fjell opp mot 1900 meter. Hvem snakket om Danmarksferie?

by

Har nå booket de to siste hotellene (Modena og Bergamo), og det jeg skal se er sentrum av disse to i tillegg til Bologna. Pluss sikkert lit til. Turen er ikke over ennå, og gleder meg til resten.

Dag 10, 30.6.
Sjekket ut fra hotellet i Lucca og satt ferden mot Bologna. Litt rart å reise fra det hyggelige hotellet etter 5 dager, det var et fint opphold og hyggelig betjening.
Jeg skulle over fjellet, noe betenkt, men det var motorvei. Det startet greit, verken veldig bratt eller veldig svingete, jeg tror veien var oppe i 5-600 meters høyde. På toppen stoppet det opp, full kø begge felt. Det beveget seg svært sakte i allefall en halv time, så kom det opp noen skilt om veiarbeid, åpenbart var et tunnelløp sperret og vi ble dirigert over i det andre, motgående trafikk ble ledet utenfor tunnellen igjen. Vel gjennom ble grunnen til forsinkelsen åpenbar, der sto en totalt utbrent trailer, sannsynligvis en tunnellbrann.
Derfra gikk det greit, med rett utenfor Bologna var det og åpenbrt en større ulykke, jeg så at trrfikken sto bjønn på en annen del av motorveien, og det var flere helikopter i lufta.
Bologna var nok en by, flere flotte bygninger, men manglet sjarmen til noen av de andre byene jeg har sett. Riktignok hadde de et skjevt tårn der, men det hjalp lite. Jeg kjørte videre til Modena hvor jeg skulle overnatte, og fant fort ut at det samme kunne sies om denne byen. Men en god, treretters middag på en finere restaurant fikk meg i bedre humør. Og regningen var slett ikke avskrekkende, 35 euro med tips. Med utsikt til den vakre domen ble det et svært vellykket måltid.

windows
Vinduer i Bologna

Hotellrommet var kanskje det fineste så langt, stort og romslig på grunnplan, og hadde det beste airconditionanlegget. Og det mest klønete badet. Her var plassert i rekkefølge langs den ene veggen: vask, bidét, dusj og do.
Det hadde vært greit om det var dusjkabinett, men neida.
Så var den nest siste hele dagen over.

Dag 11, 1.7.
Etter å ha lagt opp en omtrentlig rute frem til Bergamo, forlot jeg Modena.
Hadde lagt inn to små stopp langs veien, og håpet på å rekke gamlebyen i Bergamo på kvelden. Første stopp var Valeggio, og når jeg kom dit så jeg at byen hadde en gammel borg på en ås. Jeg parkerte, kjøpte en is og gikk opp. Det var kun gamle ruiner, men fascinerende. Og fin utsikt over byen. Tilfeldigvis gikk jeg til muren og så i den andre retningen. Der åpenbarte seg et flott skue. En lang portgate med hele tre porter, deler av gaten gikk i bro over en elv. Nedenfor lå en bitteliten landsby. Dette måtte jeg se, sprang ned til bilen, og kjørte rundt. Her var det god parkering, ikke mye folk, men for et sted. Det het forresten Borghetto. Det viste seg å være en del gamle vannmøller rundt elve?deltaet?, og som nå så ut til å være en samling spisesteder. Dette var muligens det flotteste stedet jeg har sett så langt. Jeg var heldig og fikk et bord ved elven under noen trær på et større og ganske fint spisested. Jeg kan ikke huske å ha hatt slik utsikt noen gang til et måltid, så jeg bestilte noe god mat. Settingen var nydelig.
Så kom underholdningen. Bordet ved siden av meg var reservert til 6 stykker. De kom, et eldre italiensk par, og fire japanere. Sannsynligvis en far med to døtre og en sønn. Eller kanskje jeg skulle si tre døtre?
Det italienske ekteparet var sannsynligvis vertskap, den japanske faren var statist. Sønnen stjal showet, svært femiin, og høylytt svært stolt av sin nye iPhone, som han viste sitt italienske vertskap. De var svært høflige og overbærende. De to japanske jentene satt og pludret med hverandre, den japanske faren kom plutselig tilbake med et fotoapparat, jeg merket heller ikke at han hadde gått. Det ble en to timers svært minneverdig pause.

flott
Utsikt fra bordet jeg satt ved.

Så gikk turen til Peschiera ved Gardasjøen. Og et flott sted med gammel bebyggelse. Flottest var dog utsikten over den flotte, azurblå Gardasjøen, med utkanten av alpene i bakgrunnen.  Jeg gikk en liten tur her, tok en is, og så på kartet at det gikk en utstikker ut i Gardasjøen. OK, vi prøver, tenkte jeg. Sirimone er en landtunge med en øy ytterst. På øya er det innerst en borg
Med en liten landsby, ytterst ruinene av en gammel romersk villa, visstnok den nordligste i Italia. Dette var jo noe jeg ikke hadde fått med meg, så det var interessant å se det. Det var og interessant å se så mange tyskere, men de orket ikke lenger enn til Borgen. Villaruinene var forbeholdt de som orket å gå ut dit ? eller de som forsto at det lille omvisningstoget gikk dit. Jeg brukte det tilbake.
Så bar det til Bergamo, sjekket inn, alt greit, badet og. Så opp i gamlebyen, det gikk bratt tog opp dit. Dette var en av de koseligere gamlebyene, med trange smug og bratte gater. Og masse spisesteder. Jeg brukte ett av dem, og igjen fikk jeg god mat. En storartet dag, i morgen er det nok ikke mye jeg rekker, men trenger ikke levere bilen før kl 16.00.

page 1 of 1

Welcome , today is fredag, 23.08.19